De fleste kommuner hadde ikke noe verktøy for smittesporing da koronapandemien kom, og mange brukte penn og papir i starten. Dersom ingen lagde et verktøy som gjorde dette arbeidet mer effektivt, fantes det ingen måte å holde tritt med antallet som ble smittet.

Fra idé til selskap på 3 uker

Kommuneoverlegen i Hadsel, Ingebjørn Bleidvin, så problemet i sin egen kommune og tok kontakt med gamle kjente i IT-bransjen. Hvor vanskelig var det å lage noe som løste problemet? De ble enige om at det måtte være mulig, og etablerte Remin som et privat selskap, uten bindinger til kommunale eller statlige virksomheter, og finansierte selv utviklingen og driften i oppstartsfasen. Det som startet som en frustrasjon, ble til en idé som så endte med å bli det mest utbredte smittesporingsverktøyet i Norge.

Over hele landet ble helsesekretærer, fysioterapeuter og andre helsearbeidere som ikke hadde førstelinjeoppgaver med å håndtere pandemien direkte, beordret til å drive med smittesporing og nærkontaktvarsling. Det var lite tid til opplæring, og man kunne slett ikke ta for gitt at alle som skulle bruke systemet hadde nok fagkunnskap om smittesporing til å forstå fagspråket innenfor den fagdisiplinen. Derfor var det avgjørende at verktøyet var så enkelt og intuitivt som mulig, og klarspråk var en sterk føring helt fra starten av.

Én person i support

Fram til og med den store smittetoppen i november 2020, sto medisinsk ansvarlig for løsningen alene for all support for cirka 200 kommuner - uten at mange måtte vente lenge på å få hjelp. Dette var mulig fordi løsningen var så enkel å ta i bruk. De aller fleste kundene tok i bruk verktøyet helt uten å føle behov for ekstern opplæring eller detaljerte brukermanualer.

Vi i Behalf fikk ansvar for design og utforming av tjenesten, og utvikling og drift av frontend-laget i løsningen. Målet var å lage effektive og brukervennlige løsninger, og få dem ut til brukerne så raskt som mulig.

Rett i produksjon

Teamet jobbet tett og tverrfaglig med raske iterasjoner. Nye funksjoner og løsninger ble av og til testet direkte i produksjon. Dette gjør man som regel ikke, særlig ikke i helsesektoren, men her var behovet for raske løsninger stort, og konsekvensene av å gjøre feil mindre dramatiske.

Merkevare uten visuell identitet

Det ble aldri prioritert å jobbe med identitet og merkevare for tjenesten, siden markedssituasjonen var såpass unik og tiden var såpass knapp. Det viktigste vi kunne gjøre for merkevaren var å lage et verktøy som løste problemet til kommunene. Det gjorde vondt for designerne i teamet da, men i dag tenker vi nok at dette var det riktige valget.

Landingssider og logo er fortsatt den dag i dag laget av en kommuneoverlege fra Hadsel.

Remin ble som eneste ikke-offentlige virksomhet, bortsett fra vaksineprodusentene, navngitt i Koronakommisjonens rapport. Remin har bygget infrastruktur som Norge ikke hadde i tilstrekkelig grad før 2020.

Remin fikk en mer sentral posisjon i arbeidet med håndteringen av pandemien enn vi hadde turt å håpe på, og det har åpnet seg dører til andre deler av helsesektoren der behovet for en ny generasjon digitale løsninger er sårt tiltrengt.

I 2023 fikk Remin tildelt DOGA-merket (tidligere Merket for god design). DOGA-merket for design og arkitektur er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som utmerker seg gjennom fremragende bruk av design og/eller arkitektur.